8 Next Generation Brukergrensesnitt som er (nesten) her
Når vi snakker om brukergrensesnitt (brukergrensesnitt) i databehandling, refererer vi til hvordan et dataprogram eller -system representerer seg selv til brukeren, vanligvis via grafikk, tekst og lyd. Vi er alle kjent med det typiske Windows- og Apple-operativsystemet der vi samhandler med ikoner på skrivebordet med musepekeren. Før det hadde vi den gamle skolens tekstbaserte kommandolinjeprompt.
Skiftet fra tekst til grafikk var et stort sprang initiert av Steve Jobs, grunnlegger av Apple, med sitt kjente Macintosh-operativsystem i 1984. I de senere år har vi også sett nyskapende brukergrensesnitt som involverte bruk av berøring (f.eks. Smarttelefoner), stemme (f.eks. Siri) og til og med bevegelser (f.eks. Microsoft Kinect). De er imidlertid ganske mye i deres primære utviklingsstadier.
Likevel gir de oss en anelse om hvordan den neste revolusjonen til brukergrensesnittet kan være. Nysgjerrig? Her er 8 viktige funksjoner for hva neste generasjons brukergrensesnitt kan være som:
1. Gestegrensesnitt
Sci-fi-filmen fra 2002, Minority Report skildret en fremtid der samspill med datasystemer primært er gjennom bruk av bevegelser. Tom Cruise, hovedpersonen, bærer et par futuristiske hansker, og utfører ulike bevegelser med hendene for å manipulere bilder, videoer, dataark på sitt datasystem.
For ti år siden, kan det virke litt hektisk å ha et slikt brukergrensesnitt der romlige bevegelser oppdages så sømløst. I dag, med fremkomsten av bevegelsessensorer som Wii Remote i 2006, Kinect og PlayStation Move i 2010, kan fremtidens brukergrensesnitt bare være på vei i den retningen.
Ved gestegenkjenning kommer inngangen i form av hånd eller annen kroppsbevegelse for å utføre databehandlingsoppgaver, som hittil fremdeles er inntatt via enhet, berøringsskjerm eller stemme. De Tilsetning av z-aksen til vår eksisterende todimensjonale brukergrensesnitt vil utvilsomt forbedre menneskelig-datamaskin interaksjonsopplevelse. Tenk deg hvor mange flere funksjoner som kan kartlegges til kroppens bevegelser.
Vel, her er en demo-video av g-speak, en prototype av datagrensesnittet som er sett i Minority Report, designet av John Underkoffler som faktisk var filmens vitenskapsrådgiver. Se hvordan han navigerer gjennom tusenvis av bilder i et 3D-plan gjennom sine håndbevis og samarbeider med andre 'hånd-gesturers' på lagoppgaver. Spent? Underkoffler mener at slik brukergrensesnitt vil være kommersielt tilgjengelig innen de neste fem årene.
2. Brain-Computer Interface
Hjernen vår genererer alle slags elektriske signaler med våre tanker, så mye så hver spesiell tanke har sin egen hjernebølge mønster. Disse Unike elektriske signaler kan kartlegges for å utføre bestemte kommandoer slik at tenkning tanken faktisk kan utføre den angitte kommandoen.
I en EPOC-neuroheadset opprettet av Tan Le, medstifter og president for Emotiv Lifescience, må brukerne donere en futuristisk headset som oppdager sine hjernebølger generert av deres tanker.
Som du kan se fra denne demovideoen, er kommandoen utført av tanke ganske primitiv (det vil si å trekke terningen mot brukeren) og likevel synes deteksjonen å være overfor noen vanskeligheter. Det ser ut til at denne brukergrensesnittet kan ta en stund for å være tilstrekkelig utviklet.
Under alle omstendigheter tenke en (fjern) fremtid hvor man kunne operere datasystemer med tanker alene. Fra konseptet om et "smart hjem" hvor man kunne slå lys på eller av uten å måtte gå ut av sengen din om morgenen, til ideen om å fordype deg selv i en ultimativ spillopplevelse som svarer til humøret ditt (via hjernevåg) potensialet for et så bra brukergrensesnitt er praktisk talt ubegrenset.
3. Fleksibel OLED-skjerm
Hvis berøringsskjermene på smarttelefoner er stive og fortsatt ikke følsomme nok til kommandoene dine, kan du sannsynligvis være første på linjen for å prøve ut fleksible OLED-displayer (organiske lysdioder). OLED er en organisk halvleder som fortsatt kan vise lys selv når den rulles eller strekkes. Fest den på et plastbøybart underlag, og du har en helt ny og mindre stiv smarttelefonskjerm.
Videre kan disse nye skjermene bli vridd, bøyd eller brettet for å samhandle med databehandlingssystemet i. Bøy telefonen for å zoome inn og ut, vri et hjørne for å skru volumet opp, vri det andre hjørnet for å skru det ned, vri begge sider for å bla gjennom bilder og mer.
Slike fleksible brukergrensesnitt gjør det mulig for oss Naturligvis samhandle med smarttelefonen selv når hendene våre er for opptatt av å bruke berøringsskjermen. Dette kan godt være svaret på følsomheten (eller mangel på det) av smarttelefonskjermene mot hanske fingre eller når fingrene er for store til å nå de riktige knappene. Med dette brukergrensesnittet er alt du trenger å gjøre, å klemme telefonen med håndflaten din for å hente en samtale.
4. Augmented Reality (AR)
Vi opplever allerede AR på noen av våre smarttelefonapplikasjoner som Wikitude, men det er ganske mye på dens grunnleggende utviklingsstadier. AR får den største økningen i bevisstheten via det kommende Googles Project Glass, et par slitesterke briller som gjør det mulig å se virtuelle utvidelser av virkeligheten som du kan samhandle med. Her er en fantastisk demonstrasjon av hva du kan forvente.
AR kan være på noe annet enn briller, så lenge enheten er i stand til samhandle med et ekte miljø i sanntid. Bild et stykke gjennomsiktig enhet som du kan holde over objekter, bygninger og omgivelser for å gi deg nyttig informasjon. For eksempel når du kommer over et utenlandsk skilt, kan du se gjennom glassenheten for å se dem oversatt for enkel lesing.
AR kan også gjøre bruk av ditt naturlige miljø for å skape mobile brukergrensesnitt der du kan samhandle med å projisere skjermer på vegger og til og med egne hender.
Sjekk ut hvordan det er gjort med SixthSense, en prototype av et brukbart gestural grensesnitt utviklet av MIT som benytter AR.
5. Voice User Interface (VUI)
Siden "Put That There" video presentasjon av Chris Schmandt i 1979, har stemmenes anerkjennelse ennå ikke møtt med en revolusjonerende form for suksess. Den nyeste sprøytenarkomanen over VUI må være Siri, en personlig assistent applikasjon som er innlemmet i Apples iOS. Den bruker et naturlig språkbrukergrensesnitt for sin talegjenkjenningsfunksjon for å utføre oppgaver utelukkende på Apple-enheter.
Men du ser det også som støttehandling i andre brukergrensesnittteknologier som Google Glass selv. Glass fungerer i utgangspunktet som en smarttelefon, bare du trenger ikke å holde den opp og samhandle med den med fingrene. I stedet det klamrer seg til deg som briller og mottar kommandoene dine via talestyring.
Det eneste som mangler nå i VUI er pålitelighet av å gjenkjenne hva du sier. Perfekt det, og det vil bli innarbeidet i fremtidens brukergrensesnitt. I takt med at smarttelefonens evner ekspanderer og utvikler nå, er det bare et spørsmål om tid før VUI tar senterstadiet som primær form for menneskelig-datamaskin interaksjon for alle databehandlingssystemer.
6. Tangible User Interface (TUI)
Tenk deg å ha et datasystem som Sikrer det fysiske miljøet med den digitale rike for å aktivere anerkjennelsen av virkelige verdensobjekter. I Microsoft Pixelsense (tidligere kjent som Surface) kan den interaktive databehandlingsoverflaten gjenkjenne og identifisere objekter som er plassert på skjermen.
I Microsoft Surface 1.0, Lys fra gjenstander reflekteres til flere infrarøde kameraer. Dette tillater systemet å fange opp og reagere på elementene som er plassert på skjermen.
I en avansert versjon av teknologien (Samsung SUR40 med Microsoft PixelSense), inkluderer skjermen sensorer, i stedet for kameraer for å oppdage hva som berører skjermen. På denne overflaten kan du lage digitale malerier med pensler basert på innspillingen av den faktiske penseltoppen.
Systemet er også Programmert å gjenkjenne størrelser og former og å samhandle med innebygde tagger f.eks Et merket navnekort som er plassert på skjermen, viser kortets informasjon. Smarttelefoner plassert på overflatene kan føre til at systemet viser bildene i telefonens galleri på skjermen sømløst.
7. Brukbar datamaskin
Som navnet antyder, er bærbare datamaskiner Elektroniske enheter som du kan bruke på deg som et tilbehør eller klær. Det kan være et par hansker, briller, et klokke eller en dress. Hovedtrekk ved brukbar brukergrensesnitt er at den skal hold hendene fri og vil ikke hindre dine daglige aktiviteter. Det vil med andre ord tjene som en sekundær aktivitet for deg, når du ønsker å få tilgang til den.
Tenk på det som å ha en klokke som kan fungere som en smarttelefon. Sony har allerede lansert en Android-powered SmartWatch tidligere i år som kan kobles sammen med Android-telefonen din via Bluetooth. Det kan gi varsler om nye e-post og tweets. Som med alle smarttelefoner, kan du laste ned kompatible apper til Sony SmartWatch for enkel tilgjengelighet.
Forvent mer brukbar brukergrensesnitt i nær fremtid, da mikrochips med smarte egenskaper vokser nano-mindre og monteres i hverdagsbruk.
8. Sensor Network User Interface (SNUI)
Her er et eksempel på et flytende brukergrensesnitt hvor du har flere kompakte fliser som består av farge LCD-skjermer, innebygde akselerometre og IrDA infrarøde transceivere som er i stand til å samhandle med hverandre når de plasseres i umiddelbar nærhet. La oss gjøre dette enkelt. Det er som Scrabble fliser som har skjermer som vil endres for å reflektere data når de plasseres ved siden av hverandre.
Som du skal se i denne demo-videoen av Siftables, kan brukerne fysisk samhandle med flisene ved å vippe, riste, løfte og støte det med andre lignende fliser. Disse fliser kan tjene som en svært interaktiv læringsverktøy for små barn som kan få umiddelbare reaksjoner på deres handlinger.
SNUI er også flott for enkle puslespill hvor spill inkluderer skiftende og roterende fliser å vinne. Da er det også muligheten til sorter bildene fysisk ved å gruppere disse flisene sammen i henhold til dine preferanser. Det er en mer publikum-aktivert TUI; i stedet for en skjerm er det laget av flere mindre skjermer som samhandler med hverandre.
Mest forventet brukergrensesnitt?
Siden disse brukergrensesnittene blir mer intuitive og naturlige for den nye generasjonen av brukere, blir vi behandlet med en mer fornuftig databehandling som kontinuerlig tester vår evne til å fordøye den flom av kunnskap de må dele. Det vil bli overveldende og til tider spennende, og det er definitivt noe å se frem til i ny teknologi som kommer.
Mer!
Interessert i å se hva fremtiden har i butikken for oss? Sjekk ut koblingene nedenfor.
- 5 Top Augmented Reality Apps for utdanning
- 5 viktige funksjoner som kan forventes i fremtidige smarttelefoner
- Jaw-dropping TED-videoer du bør ikke gå glipp av
Hvilke av disse fantastiske brukergrensesnittene er du mest begeistret for? Eller har du andre ideer til brukergrensesnittet til neste gener? Del dine tanker her i kommentarene.
